Reelle rettighetshavere

Denne artikkelen dokumenterer hvordan Strise fastslår reelle rettighetshavere.

Strise identifiserer reelle rettighetshavere fra to typer kilder, og hver reelle rettighetshaver har årsakene som kvalifiserte vedkommende. En person kan matches på mer enn én årsak samtidig – alle kvalifiserende årsaker vises, ingen overstyrer eller skjuler en annen.

• Offentlige registre – der en jurisdiksjon fører et register over reelle rettighetshavere, benytter Strise dette direkte. Disse årsakene gjenspeiler det registeret oppgir, i henhold til hver jurisdiksjons egne lovfestede kriterier (for eksempel Storbritannias PSC-test for betydelig kontroll – grovt sett mer enn 25 % av aksjene eller stemmerettene, eller annen kontroll).
• Beregnede årsaker – der Strise selv utleder reelle rettighetshavere fra eierskapskartet og rolleinnehavere, ved hjelp av terskelverdiene beskrevet nedenfor.

Hvilken kilde som gjelder, avhenger helt av markedet – se Markedsstøtte. Norge er det eneste markedet hvor Strise beregner hele settet med årsaker for eierskap, sti og stemmemakt; de andre markedene baserer seg på sine offentlige registre, supplert med et smalere sett med beregnede årsaker.

Registerbaserte årsaker

Beregnede årsaker

Eierskap, Sti og deres familievarianter bruker en streng «større enn»-terskel: Nøyaktig 25,000 % kvalifiserer ikke. Stemmemakt bruker en inkluderende ≥ 0,5, i tråd med det juridiske vilkåret om å «kontrollere minst halvparten av alle vinnende koalisjoner». Merk at beregnet Stemmemakt (Banzhaf-indeksen, Norge) skiller seg fra den registerbaserte årsaken Stemmerettigheter (registrerte stemmerettigheter, Danmark).

Markedsstøtte

Hvilke årsaker som er tilgjengelige i hvert marked, bestemmes av det aktuelle markedets datakilder – ikke alle årsaker beregnes overalt. Dette er den autoritative matrisen:

¹ Norges registerførte reelle rettighetshavere kommer fra Brønnøysundregistrenes register over reelle rettighetshavere, hentet via delegert tilgang i stedet for den beregnede ruten – se Reelle rettighetshavere fra Brønnøysund. Alt annet i Norge-kolonnen beregnes av Strise. ² Den britiske registerårsaken er PSC-registeret (persons with significant control); Storbritannia får i tillegg den sporede Ultimate PSC-årsaken. ³ Danmarks Rolle-årsak er en reserveløsning (fallback): Den gjelder kun for selskaper som ikke har noen registrert reell rettighetshaver i CVR-registeret.

De familieaggregerte årsakene og kryssreferansen mot Folkeregisteret avhenger av å gruppere slektninger, noe Strise kun gjør for Norge – så i praksis er familiegruppering kun tilgjengelig for Norge.

Register

Gjelder for: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia.

Der en jurisdiksjon fører et offisielt register over reelle rettighetshavere, registrerer Strise eierne det oppgir. Registerårsaken gjenspeiler registerets eget innhold og lovfestede kriterier – Strise utleder den ikke på nytt fra aksjeinnehav.

• Norge – Brønnøysundregistrenes register over reelle rettighetshavere, hentet via delegert tilgang. Dette settes opp per team og er dokumentert separat i Reelle rettighetshavere fra Brønnøysund.
• Sverige og Finland – nasjonale data om reelle rettighetshavere levert via Strises dataleverandør.
• Danmark – deklarasjonene for reelle ejere i CVR.
• Storbritannia – PSC-registeret (persons with significant control). Direkte registrerte PSC-er får Register-årsaken; se også Ultimate PSC.

Ultimate PSC

Gjelder for: Storbritannia.

Det britiske PSC-registeret registrerer kontroll for hvert selskap individuelt. En person som kontrollerer et selskap gjennom ett eller flere mellomliggende britiske selskaper, er derfor ikke oppført direkte på målselskapet. Årsaken Ultimate PSC fyller dette tomrommet: Strise går oppover i kjeden av PSC-relasjoner og rapporterer den eller de endelige enkeltpersonene med betydelig kontroll, med den sporede stien som dokumentasjon. En person som er registrert direkte på selskapet, vises under Register; en person som kun nås ved å spore gjennom mellomliggende selskaper, vises under Ultimate PSC.

Stemmerettigheter

Gjelder for: Danmark.

CVR-registeret registrerer stemmerettigheter separat fra eierskap, inkludert når de er knyttet til bestemte aksjeklasser. Der CVR oppgir en eiers stemmerettigheter, viser Strise dem under årsaken Stemmerettigheter. Dette er et registrert tall hentet fra CVR – det er ikke den beregnede Banzhaf-årsaken Stemmemakt, som kun gjelder for Norge.

Eierskap

Gjelder for: Norge, Storbritannia.

En person kvalifiserer som reell rettighetshaver når vedkommendes samlede indirekte aksjeinnehav i selskapet overstiger 25 %. Indirekte aksjeinnehav beregnes ved å gå oppover i eierskapskartet fra selskapet gjennom hver kjede av mellomliggende eiere, multiplisere eierandelene langs hver kjede, og summere resultatene per person på tvers av alle kjeder som leder tilbake til vedkommende. Mellomliggende selskaper vises aldri selv som reelle rettighetshavere – kun enkeltpersoner gjør det.

Eierskap (familie)

Gjelder for: Norge.

Beregningen for Eierskap gjentas med et ekstra trinn: Før sammenligning mot terskelen på 25 % summeres hver persons indirekte aksjeinnehav sammen med alle andre medlemmer av deres identifiserte familiegruppe (se Familieidentifisering nedenfor). Dette fanger opp strukturer der et selskap bevisst er fordelt mellom slektninger slik at ingen enkeltperson overstiger 25 % alene, men familien samlet kontrollerer mer.

Sti

Gjelder for: Norge.

Sti ser på aksjonærkjeden mellom selskapet og en person, i stedet for personens samlede indirekte eierandel. Den identifiserer en person som reell rettighetshaver når det foreligger en eierkjede som går fra selskapet opp til vedkommende der hvert ledd er over 25 %, og kjeden går gjennom minst ett mellomliggende selskap (slik at personen ikke er en direkte aksjonær).

Dette er en annen test enn Eierskap. Eierskap multipliserer eierandelene langs hver kjede og summerer resultatet, slik at en lang kjede kan vannes ut til under 25 % selv om hvert enkelt trinn er stort. Sti spør i stedet om hvert ledd i kjeden individuelt overstiger 25 % – og fanger dermed opp en person som kontrollerer selskapet gjennom en ubrutt kjede av eierandeler på over 25 %, selv der det gjennommultipliserte tallet ikke gjør det. En direkte aksjonær med over 25 % rapporteres alltid under Eierskap, aldri under Sti.

Når det finnes mer enn én kvalifiserende kjede til samme person, rapporterer Strise én enkelt kanonisk sti: den korteste kjeden, og ved likhet, kjeden med den største akkumulerte andelen.

Sti (familie)

Gjelder for: Norge.

Samme regel som Sti, men kjøres på eierskapskart der relasjonene til hvert medlem i familiegruppen først er slått sammen til én enkelt representativ node, tilsvarende Eierskap (familie).

Stemmemakt

Gjelder for: Norge.

Eierandel i prosent tilsvarer ikke alltid kontroll. En aksjonær med en liten eierandel kan være avgjørende hvis de resterende aksjene er fordelt på en måte som gjør deres stemme nødvendig for å oppnå flertall. Strise måler dette ved hjelp av Banzhaf Power Index: andelen av alle mulige «vinnende» stemmekoalisjoner der en gitt aksjonærs stemme er utslagsgivende (dvs. at det å fjerne stemmen deres ville vippet utfallet fra flertall til mindretall).

En person med en Banzhaf Power Index på 0,5 eller høyere rapporteres med årsaken Stemmemakt – vedkommende er utslagsgivende i minst halvparten av alle mulige koalisjoner, noe Strise anser som likeverdig med reell kontroll.

Eksempel

Selskap X har tre aksjonærer:

• Aksjonær A: 45,8 %
• Aksjonær B: 44,4 %
• Aksjonær C: 9,8 %

Til tross for å eie kun 9,8 % av aksjene har Aksjonær C en Banzhaf Power Index på 0,50. Verken A eller B kan oppnå flertall alene – begge trenger Cs stemme for å vedta en beslutning. Cs stemmemakt er derfor like stor som for de to mye større aksjonærene, og C kvalifiserer som reell rettighetshaver via regelen for Stemmemakt til tross for at vedkommende ikke oppfyller 25 %-kravet for Eierskap.

Ulike aksjeklasser

Noen selskaper utsteder aksjeklasser med stemmerettigheter som ikke samsvarer med den økonomiske eierandelen (for eksempel en stemmeløs preferanseaksjeklasse). Der Strise har data som bekrefter at en aksjeklasse har en annen stemmevekt enn eierandelen, tas denne vektingen med i beregningen av stemmemakt før Banzhaf-indeksen beregnes – en aksjeklasse markert som stemmeløs bidrar ikke til innehaverens stemmemakt, uavhengig av økonomisk størrelse. Denne justeringen gjelder kun for Stemmemakt og Stemmemakt (familie); den påvirker ikke beregningene for Eierskap eller Sti, som er basert på økonomisk eierandel uavhengig av stemmerettigheter.

Stemmerettigheter kan også korrigeres via redigering: Når du redigerer et selskaps stemmerettigheter for aksjeklasser i Strise, inngår de oppdaterte vektingene direkte i denne beregningen. En redigering kan dermed endre hver eiers stemmemakt – og dermed hvem som kvalifiserer som reell rettighetshaver under årsaken Stemmemakt.

Stemmemakt (familie)

Gjelder for: Norge.

Samme regel som Stemmemakt, bortsett fra at hver person behandles som om de avgir stemme samlet med alle andre medlemmer av familiegruppen sin – familiens samlede blokk vippes sammen når det testes om en koalisjon er vinnende. Dette fanger opp familiekontrollerte selskaper der ingen enkeltperson når 0,5 alene, men familieenheten samlet gjør det.

Familieidentifisering

Gjelder for: Norge (de familieaggregerte årsakene beregnes kun der).

De familieaggregerte årsakene baserer seg på å gruppere slektninger sammen. Strise gjør dette ved hjelp av en heuristikk basert på navn og adresse:

• Personer som deler et etternavn eller deler en registrert adresse, grupperes sammen.
• Gruppering er ikke transitiv: Hvis person A grupperes med B, og B grupperes med C, grupperes ikke A automatisk med C – kun direkte treff teller.
• En person uten treff på etternavn eller adresse mot noen andre i eierskapskartet plasseres ikke i en familiegruppe, og ingen av *_family-reglene gjelder for vedkommende.

For Norge kan denne heuristikken i tillegg kryssjekkes mot Folkeregisteret – se nedenfor.

Folkeregisteret (Norge)

Der et team har delegert tilgang til Folkeregisteret til Strise, og identifikasjon av reelle rettighetshavere basert på Folkeregisteret er aktivert for teamet, slår Strise opp hver familiekandidat i Folkeregisteret. Dersom personen finnes entydig (nøyaktig ett treff – et tvetydig treff eller manglende treff forkastes, uten gjetting), hentes personens registrerte familierelasjoner ut:

• Ektefelle eller partner
• Forelder / barn (i begge retninger)
• Svigerbarn – utledet når person A har et registrert barn B, og B har en registrert ektefelle eller partner

Disse relasjonene legges til familiegruppen som brukes av *_family-reglene, i tillegg til (ikke i stedet for) heuristikken for navn/adresse. Data fra Folkeregisteret supplerer kun kandidatsettet som eierskapsberegningen allerede har produsert – det introduserer aldri nye personer på egen hånd, og det overstyrer ikke et resultat for Eierskap, Sti eller Stemmemakt. Personidentifikatorer som brukes til å gjøre oppslag i Folkeregisteret, brukes utelukkende til å matche personer og lagres aldri, og de brukes heller aldri til å oppdatere Folkeregisteret.

Rolle

Gjelder for: Norge, Danmark, Finland.

Enkelte organisasjonsformer har ikke noe reelt aksjeinnehav å teste – samvirkeforetak, stiftelser, enkeltpersonforetak og lignende strukturer uten aksjeeierbok. For disse utpeker Strise bestemte rolleinnehavere som reelle rettighetshavere, basert på organisasjonsformen og rollen de har. En person kvalifiserer under Rolle kun dersom kombinasjonen av (organisasjonsform, rolle) finnes i tabellen for deres marked nedenfor.

Norge

For alle andre norske organisasjonsformer (f.eks. Aksjeselskap (AS)) kommer reelle rettighetshavere fra årsakene Eierskap, Sti og Stemmemakt i stedet – ingen rolle der produserer en reell rettighetshaver under Rolle.

Danmark

Danmarks Rolle-årsak er en reserveløsning (fallback): Den gjelder kun for selskaper uten registrert reell rettighetshaver i CVR-registeret. Når et selskap har registrerte eiere, vises de gjennom årsakene Register (og eventuelt Stemmerettigheter), og Rolle-årsaken benyttes ikke.

Finland

Finlands Rolle-årsak er en presedenskaskade: For et gitt selskap vil kun den matchende rollen med høyest presedens produsere en reell rettighetshaver, selv om selskapet har innehavere som matcher mer enn én rad. Finske reelle rettighetshavere kommer ellers fra årsaken Register.

For eksempel vil en registrert partner i et ansvarlig selskap gå foran en daglig leder eller et styremedlem – kun partneren rapporteres som reell rettighetshaver under Rolle for det selskapet, selv om selskapet også har oppført en daglig leder.

Sverige og Storbritannia har ingen Rolle-årsak. Sveriges reelle rettighetshavere kommer utelukkende fra landets Register; Storbritannias kommer fra PSC-registeret, sporing via Ultimate PSC og beregnet Eierskap.

Relaterte sider

• Reelle rettighetshavere fra Brønnøysund – hvordan det offisielle norske registeret over reelle rettighetshavere hentes, holdes synkronisert og avstemmes mot beregnede resultater.
• Folkeregistertilgang – hvordan delegere tilgang til Folkeregisteret til Strise.